Siste rapport 0032 - 08.02.2006 00:25

Siste posisjon - vis i kart
Når:14.02.2006 23:40Fart:3.2 knop
Posisjon:68° 41.04' WKurs:67 °
56° 16.72' S

Displasement of shoulder

Doktor Ragnar sitter å kjenner litt på skaden. Paul ligger på en stabel av puter og er bundet i rekka på andre siden av båten for ikke å velte ned.


Er det et eget kapittel som heter i WHO(World Health Organization) Medical book for ships. Akkurat dette var omtrent det siste jeg gjorde i militæret før jeg dimma. Bare 3 dager før dimisjon fikk jeg vippet skulderen ut av ledd under en ellers vennskapelig fotballkamp. Så etter mye om og men brukte legen 3 sek på å vri den pent på plass igjen på sykehuset. Det var etter at det hadde gått ca 2 timer med venting, undersøkelser, xrays og utallige forsøk på å sette bedøvelse intravenøst fra en talentløs lege som måtte øve seg litt på meg...selvfølgelig. Å få skulderen på plass tok bare 2-3 sekunder og var bare brøkdelen så vondt som å sette bedøvelsen, dette var første gangen.

Denne gangen var det betraktelig lengre til sykehuset og hjelp. For ikke å si at det ikke var så veldig enkelt å få underlaget til å stå stille! Ironien var at det var nesten helt vindstille og ikke mer enn ca 1,5 bølger når det skjedde. Det var helt klart vær og relativt varmt til å være midnatt. Jeg gjorde ingenting spesielt når det skjedde og båten kunne nesten like godt ligget i havn.

Jeg var på fordekket for å få klyveren over på motsatt side av det den stod på, og når det er så lite vind som det var må den ha litt hjelp over på andre siden. Så kveilet jeg opp et tau som jeg hang på stormasta og skulle til å gå akterover på båten igjen. Jeg tok tak i et vant for å holde meg fast mens jeg tok steget opp på kahytten for å komme forbi en fender som lå langs rekka. Så varmt og klamt som det var , så ligger det alltid dugg på hele båten, dugg på toplac/lakk gjør overflaten så glatt som is. Dette visste jeg jo godt og holdt meg derfor godt fast i vantet når jeg tok første steg opp. SVISJ der sklei det beinet forover uten kontroll og jeg deiset i kahytten med rumpa, men siden jeg fortsatt hadde et godt tak i vantet tok det unna for fallet. Men, jeg skjønte fort at ting ikke var som de skulle, skuldra hadde hoppet ut av ledd når jeg holdt igjen for fallet. Med en gang jeg slapp vantet datt skuldra ned og ut fra kroppen i den klassiske vridde stillingen man får. Og litt vondt begynte det å gjøre.

Siden jeg hadde litt erfaring med dette fra før tenkte jeg aller først å bare prøve å vri den direkte tilbake, men hadde nok ikke guts til å gjøre det før det begynte å gjøre skikkelig vondt. Jeg ga beskjed til Staale som stod bak med roret, han skjønte ikke hva jeg mente først. At jeg bare vitset med at han nok kom til å få bruk for legeboka si før han ante. Men etter hvert som jeg fikk mer vondt av å ikke klare å sitte stille nok med skuldra i forhold til båten og ga uttrykk for dette skjønte han alvoret.

Ragnar ble regelrett dunket på dekk(Staale dunker i dekket samtidig som han roper OPP Ragnar OPP! Krise Krise!) Ragnar kommer opp i halvsøvne og skjønner mindre en ingenting men tar tilslutt over roret så Staale kan komme å se på skuldra mi. Selv om det føltes veldig annerledes denne gangen i forhold til sist jeg hadde den ute så skjønte jeg fort at det måtte være det.

Staale spurte hva vi skulle gjøre, jeg kunne jo tross alt dette her. Jeg ba om å få noe smertestillende med en gang, så fikk vi tenke litt på saken mens de begynte å virke. Staale kalte opp Farsund radio som videreformidlet legehjelp hos Rogaland radio. Der er det alltid lege på vakt og tjenesten er til for å hjelpe sjøfolk. Den er spesielt tilrettelagt for at ikke medisinsk personell skal kunne lå lettfattelig hjelp, og det er faktisk gratis! En viktig ting denne staten vår bruker penger på!

Legen var tydeligvis litt trøtt og var veldig kortfattet i sitt svar til vårt tydelig bagatellmessig spørsmål. Han sa man skulle legges på magen med armen fritt og så få et lodd i armen å henge til den kommer på plass. Dette var jeg litt motvillig til siden jeg hadde så god erfaring med å bare vri den forsiktig på plass. Etter litt diskusjon frem og tilbake mellom pasienten(meg) og legen sa vi oss fornøyd med den informasjonen vi hadde fått og "la på".

Det største problemet til nå var vi ikke fikk stablet meg høyt nok til at armen fikk henge fritt rett ned. Men Ragnar løste problemet med å hente det han kunne finne av sofa og sengeputer, og tilslutt hang armen rett ned. I mellomtiden hadde vi prøvd litt frem og tilbake med å vri skuldra på plass igjen, med liten suksess. Vi turte/orka aldri dra hardt nok(antakelig) selv om legen sa at man ikke kunne dra har noe i stykker. Jeg må ha vært intetanende offer for noe akademiker humor!

Jeg ble hvertfall liggende oppå putene mine ei god stund. Når armen først er ute av ledd er den ikke så vond- hvertfall hvis den får ligge stille. Det er når den går ut og når den skal på plass igjen det er vondt. Staale brukte gaffa tape til å feste bly lodd til dykkerutstyret mitt til handleddet mitt, først 2 på innsiden og så et til på utsiden. Til sammen 6 Kg, hvilket passe ganske godt siden det stod at man skulle ha 5-7 Kg i boka.

Når det siste loddet hadde hengt ei lita stund uten merkbar virkning gjorde det VELDIG vondt plutselig, som om noe vrei seg inne i armen. Ble helt satt ut ei stund av hvor vondt det gjorde, og bare håpet på at det var vondt i riktig retning.

Det kjentes ikke da ut som det ble noe bedre, men når jeg etter noen minutter skulle bytte stilling på putene for å se om det kunne få bedre effekt så merket jeg at det ikke var noe stort problem å løfte handa med loddene, og jeg kunne vri armen. Så da var antakelig det øyeblikket med veldig vondt at den gled tilbake på plass.

Det var en utrolig lettelse å få skuldra på plass igjen, jeg hadde hele tiden vært ganske rolig og avslappet over hele greia - for jeg visste jo hvordan man fikk den på plass igjen. Men når det var gått såpass lenge hadde jeg begynte å bli redd for at vi ikke skulle den på plass igjen.

Legen min som satt den på plass igjen mente jeg burde lenke det fatlet, som jeg kaller strømpen, til armen. At jeg burde gå med den i votter og vinter og kanskje om 14 dager begynne å forsiktig bruke armen. Det klarte jeg selvfølgelig ikke.. og det gikk relativt bra sist. Denne gangen virker det som skuldra kommer seg enda fortere og følger rådet som står i lege boka, 48 timer total hvile så forsiktig bruk og etter hvert forsiktig trening. Har større tro på dette i kombinasjon med at jeg blir flinkere til å trene skuldermuskelen skikkelig opp sånn at jeg forhåpentligvis slipper dette flere ganger. Det blir visst bare lettere og lettere og ender ofte med at en operasjon er nødvendig.

Det vil jeg prøve å unngå.

å plass og jeg har funnet plassen min i kapteinens køye. På grunn av den glimrende oppvartningen var oppholdet nesten som på første klasse!