Siste rapport 0032 - 08.02.2006 00:25

Siste posisjon - vis i kart
Når:14.02.2006 23:40Fart:3.2 knop
Posisjon:68° 41.04' WKurs:67 °
56° 16.72' S

1-0 til drillen

Opp igjennom min spede barndom har jeg stifet forsiktig kjennskap til forskjellige power tools. De har vært en kilde til både beundring og respekt. Mye lært av min kjære far. Da jeg ble sluppet helt løs av erfarne power tools brukere som Ola og Ragnar som ikke tenkte noe videre over at en 20-åring fikk bruke drillen som han ville. Det burde de kanskje ikke heller... Hvertfall har drillen flere ganger vist at han er sjefen i forholdet, hvilket den tydligvis ikke hadde fått vist nok frem og bestemte seg for å gjøre på den siste dagen av motorpussen.

Christina satt ute å skrapte på noen motordeler for meg og jeg sto alene i verkstedet. Der sto jeg med standard utrustning: Jogge bukse, hettegenser, hørselvern og radioen på full trøkk. Det var de nedre flatene av girkassen som fikk gjennomgå siste finnpuss. I min ivrighet tenkte jeg ikke videre over at genseren hang ganske nærme stål børsten på drillen selv etter å ha sett mang ei fille surre seg inn i stål børsten tidligere-med forskjellige resultater og små sjokk. (Klok av skade er ikke min sterkeste side).

Det hendte som det måtte, SWOOOOP! I et og samme brøkdelen av et sekund så setter genseren seg fast og drillen rykkes ut av hendene mine. Bildet du kan se for deg er en drill med en stålbørste låst til en hastighet av 1800 runder i minuttet stående rett ut fra mage regionen på en sjokk skadet PA. Neste brøkdel i samme sekund gjør drillen sin første runde stående ut fra magen min, og ettersom jeg fortsatt ikke har oppfattet hva som skjer står jeg med hode godt fremover lent og i perfekt possisjon til en nydelig uppercut. Resultatet som du over ser, var uungåelig. Dette satte selvfølgelig fart på reaksjonen selv hos meg, og et rop om hjelp og dramatisk kamp med drillen ble begynt, løsningen kom heldigvis etter kun kort tid når ledningen antakelig blir dradd ut i kampens hete.. Da går luften ut av min motstander drillen og jeg står forvirret igjen på slagmarken. Christina kom inn da hun hørte brølet om hjelp og fant meg med en drill hengende fra magen og lettere forfjamset.

1-0 til drillen med andre ord. Det er fortsatt noen timer igjen med drillen, så vi får håpe på en utligning eller hvertfall å holde det slik! Man lærer så lenge man lever? Ragnar og de andre power-tools menneskene fikk seg hvertfall en god latter, og det forlenger jo livet som kjent- så ingenting er så galt at det ikke er godt for noe i guess.