Planen? - Hva er egentlig en plan?

Noen følger planer til punkt og prikke, noen skifter planer, noen har ingen planer. Hvilken kategori jeg havner under er fremdeles ubesvart spørsmål, men planen var inntil to uker før avreise å reise til Uruguay. Jeg ventet flere uker på nye .vant. til riggen og ble derfor liggende lenge i Rio De Janeiro.

Jeg hadde mye moro i Rio De Janeiro og etter hvert ble Rio De Janeiro en by jeg ble glad slik som mange gamle sjømenn før meg samtidig brukte jeg mye tid på å klargjøre Rozinante til den 1000 n.m lange overfarten til Uruguay. Det hadde vært mye uvær i området og jeg ville være godt forberedt. I løpet av denne tiden tok vi en avgjørelse som fikk en god del konsekvenser.

Jeg er egentlig ikke helt klar over hvorfor og når jeg fant ut at Syd-Afrika hørtes ut som et fornuftig alternativ til Uruguay. Det var ikke en umulig rute selv om avreisen min ville bli litt etter det som er anbefalt. Det gikk mot vinter, og det skulle vi lære mye av siden.

Det var en praktisk og en personlig grunn til å krysse Atlanterhavet. Den praktiske var at jeg ville bli .låst. fast i Uruguay/Argentina i 6 måneder pga at det var Vinter rundt Kapp Horn og jeg trengte å seile langt alene, og den personlige var at tre måneder i Brasil hadde satt dype spor i kropp og sjel. Fra Uruguay er det svært kort vei opp igjen til Brasil og fristelsen kunne fort bli for stor. Det å .strande opp i. Brasil som de fleste andre jeg har møtt er svært enkelt, men det er overhodet ikke planen. Brasil er et fantastisk land. Billig, enkelt, og de driver masseproduksjon av søte jenter.

I ukene før avreisen satt jeg flere kvelder og så på livet rundt meg. Siden jeg lå midt inni sentrum av en 10 million by, var det mye liv og røre. Jeg tenkte ofte på hvor lang tid det ville ta. Jeg studerte ruta mi ut og inn så godt det lo seg på den informasjonen jeg hadde tilgjenglig og kom frem til at det nok ville ta ca. 40-50 dager hele veien til Cape Town. Der tok jeg sannelig feil gitt!

På den ene siden hadde jeg problemet med mangel på skriftlig informasjon. Syd-Atlanteren har vært et mysterium for de fleste seilere. De fleste seilere raser oppover Syd Atlanteren fra Cape Town mot .trygge. Nord-Atlanteren på slutten av sin jordomseiling.

De få som seiler sydover langs kysten av Syd-Amerika gjør dette i korte etapper. Noen finner Brasil, Uruguay og Argentina så fortryllende at de aldri kommer seg videre. Spesielt gjelder dette mannlige aleneseilere mellom 20 og 70 år. Noen kommer seg ned til Kapp Horn og videre opp langs kysten av Chile og seiler ut i stillehavet slik egentlig planen var, men svært, svært få legger ut på den lange etappen over til Syd Afrika.

En annen seiler skrev at i Porto, Portugal hvor han besøkte sjøfartsmuset og informasjonen om Syd Atlanteren de portugisiske oppdagerne hadde på 15-1600 tallet var på samme nivå som dem han hadde i 1994.

Hvordan ville jeg reagere på å være så lenge alene på havet? Kom jeg til å savne sivilisasjonen? Flere uker uten å se en eneste jente? Hva med alle stormene? Hvordan ville jeg takle herse med seil og tauverk alene mens vinden bare økte å økte? Hva om jeg skadet meg eller trengte hjelp?

Syd-Atlanteren er i motsetning til Nord Atlanteren et svært lite trafikkert hav og veien til hjelp er lang. Slike tanker hadde jeg ofte, men jeg visste fra jeg tok avgjørelsen at jeg ville reise til Afrika så kom jeg til å gjøre det. Beklager mamma, men det fikk koste hva det ville!

Tanken på å seile alene skremte meg, men det var også dette ukjente som pirret meg.

All denne tankevirksomheten førte også til at jeg forberedte meg mer fysisk, enn jeg hadde gjort uten all tenkingen. Dette førte for eksempel til at jeg tok med meg mat og vann for mange måneder, og da jeg ankom Afrika hadde jeg fremdeles nok bunkers til enda noen måneder. Jeg brukte flere dager ekstra på å fikse, ordne og anskaffe ting.

Jeg følte meg klar selv om. Du aldri blir helt klar så følte jeg meg mer klar enn da vi krysset Atlanteren fra Kanariøyene til Brasil. Jeg hadde nå krysset et hav, men du blir aldri utlært på havet bare mer erfaren.

Jeg visste lite pga. mangel på informasjon, men en ting visste jeg. Det kom til å bli helt, helt annerledes enn første gangen jeg krysset et hav. Det ble også en seilas som skulle vise seg å bli dobbelt så lang i distanse og tre ganger så lang i tid som min første .verdens hav seilas.. Jeg visste at jeg stort sett ville få medvind så fort jeg kom meg syd til .The Roaring Forties.. Jeg trodde at jeg av og til kom til å få mye vind, og at det kunne bli kaldt. Det jeg ikke visste før jeg reiste var det bare en måte og finne ut av. Det var å reise, og forhåpentligvis kom det til å gå bra! Den som intet våger, intet vinner. Var et fint ordtak og det var en pådriver de første dagene under seilasen.

Det var en del ting å tenke på bla. annet:

Ships transiting the southern and southwestern coasts of South Africa need to be aware of dangerous, abnormally freak high waves, which may be created within 20 miles of the continental shelf in SW gales. Source U.S. Naval Pacific Meteorology and Oceanography Center West - METOC HAZARDS IN THE NAVPACMETOCCEN WEST GUAM navy.mil

Mid-ocean transits to the S of 42.S should be avoided in either direction. Vessels transiting the South Atlantic Ocean should be cautioned that the extreme limit of iceberg migration is about 36.S near Cape Agulhas and 39.S near Tristan da Cunha. This limit extends to within 200 miles of the mouth of the Rio de La Plata. Source nima.mil Publication 160 Sailing Directions . South Atlantic Ocean and Indian Oceean.

Det ble en hard seilas som ikke bare lærte meg masse nye praktiske ting, men også en seilas som har lært meg mye om livet. Det høres sikkert teit ut, men når du vet at absolutt ingen kan hjelpe deg da vet du hvordan det er å kjempe for å overleve, men det var slik jeg følte når autopiloten gikk til helvete!

Korallrevet - Et annerledes korallrev

Den store tabben var en stor organsime som kalles et korallrev. Korallrev og skip er i littraturen brukt mange ganger og ingen havseilas med litt .action. kan berettes uten at den inneholder et møte med et korallrev.

Flere landkrabbe forfattere er glad i å beskrive når skip møter et korallrev og skipet smadres i stykker i brenningene mot korallrevet, og beskriver dette med masse adjektiver. De overlevende kaver seg halvdøde inn til stranden og er endelig i trygghet, men i neste kapittel viser det seg at øya er full av kannibaler og spenningen stiger og stiger før de blir reddet av et skip i siste sekund i aller siste kapittel.. (Ref .Haiene. av Jens Bjørneboe).

Vårt møte med et korallrev var mye mindre dramatisk, Det var faktisk ikke noe møte i det hele tatt. Det foregikk uten dramatikk og var i begynnelsen bare en mistanke. Vi hadde faktisk et gradvis møte med et korallrev. Det forløp seg også over flere måneder, men det var et meget lumskt korallrev som holdt seg godt skjult og det var ikke antydet på noe som helst kart eller skrevet om i noen av de mange .pilots. bøkene.

Korallrevet hadde den siste måneden holdt seg godt skjult i det lumske og skitne vannet i Rio.s havne basseng. Rio de Janeiro har mange fine sandstrender inne i selve byen og bukta. Sandstrendene er av en eller annen grunn ganske hvite og flotte, og stapp fulle av mennesker. De få menneskene som bader er brunere en de som oppholder seg i sola. Vannet er rett og slett skittent.

I dette .næringsrike. vannet hadde korallrevet funnet mye energi og vokst seg stort og sterkt. Møtet med det lumske og umerkede korallrevet kom snikende..

Korallrevet bodde under Rozinante og var på enkelte steder 50 mm. Tykt og senket farten betraktelig. Det jeg skulle gjort på dette tidspunktet var å sette kursen mot Ihla Grande 70 n.m feil vei og funnet en flott strand ankret opp og skrapt hele bunnen til Rozinante, men det gjorde jeg ikke!

De neste dagene var jeg .på kanten. med den eneste loven om bord, men siden loven gjelder ombord og loven er .§ 1. Under enhver omstendighet hold deg ombord.. Fant jeg et .smutthull. i loven og hoppet overbord hvor loven etter min oppfatelse ikke gjaldt. (Jeg har nå endret loven til .§ 1. Under enhver omstendighet hold deg ombord. Gjelder også overbord. [Endret av lov 2004.06.09].) og fikk skrapt vekk 50% av korallrevet som utvilsomt ville ha blitt totalfredet av en marinbiolog med rette myndighet, og hvis myndighetene i Syd-Afrika hadde funnet ut av det da jeg ankom. Ville de ha puttet Rozinante i karantene for å evaluere, revidere, undersøke og deretter re-eavulere alt og etter fire måneder skrive rapport og gi meg bot for ulovlig innførsel av dyr. Byråkratiet består.

Skrapingen var både risikabel og farlig, men noen sjanser må man ta, men det skal aldri gjenta seg. Det var først her vi møtte korallrevet skikkelig. Det vil si min kropp mot korallrevet. I løpet av de timene jeg tilbrakte under Rozinante for å skrape ble jeg mye oppskrapt og hodet møtte korallrevet enkelte ganger så det sang pga bølgene. Jeg skal også innrømme at for første gang i hele mitt liv falt tanken på at jeg kunne bli angrepet av hai. Jeg blødde en god del fra enkelte skraper. Når det gjelder hai, så er det bare en ting jeg husker og det er at den .store hvite. liker kjøligere vann og finnes derfor i temperert klima og ikke i tropene, pga vann temperatur og tilgang på føde, men det finnes andre mindre men like aggressive haier i tropene.

I Syd-Afrika finnes det lassevis av .store hvite. rundt Kapp det Gode Håp. Dette fordi vanntempraturen lav og det betyr mye sel og mat til haiene. Surfing er som alle andre plasser en sport som drives her i Cape området og hai angrep skjer stadig vekk. Mitt råd for de skip som møter et korallrev er derfor .Bruk hjelm!..

Vindstille - En farlig sykdom

De første 30 dagene skulle det vise seg at vi skulle ha hele 15 døgn med vindstille. De andre 15 dagene blåste det stort sett fra S-SE som var den kursen vi skulle ha. Vinden forsvinner og frustrasjonen kommer krypende som en kakerlakk og etter hvert er hver andre tanke:

Dønningene er store og skipet slenges frem og tilbake av dønningene. Havstrømmene kan også gi utslag og ofte forverrer de situasjonen betraktelig, og fører skipet i motsatt retning. Psykisk blir mannskapet mentalt forstyrret og går inn i en såkalt mental ubalanse med de følger det medfører.

Dette er en sykdom som kommer og går etter hvert som vinden kommer og går. Den eneste medisinen er en dose vind som gis over en periode dobbelt så lang som sykdommen har vart. Sykdommen kan komme å gå i løpet av minutter, men hvis vinden kommer å går flere ganger over en lengre periode kan pasientene (les: mannskapet) bli midlertidige immune. Vindstille forårsakes av høytrykk. De elskede høytrykkene til landkrabbene og passatseileren er en sann plage for en seilas i .the high latitudes.

Fortsettelse del II