Tidligere mannskap

Jeg født en tropesøndag i august i 1982 i Sørlandets hovedstad Kristiansand. Nesten 4 år gammel flyttet jeg med mamma, pappa og lillesøster til Trondheim og ble der til jeg skulle begynne på skolen, 7 år gammel. Med på lasset hjem til Tømmerstø var en ny lillebror og en dialekt som var ødelagt for alltid.

Etter dette har jeg hatt bosted i Sørlandets perle nummer 1, Tømmerstø. Stedet som blir fornektet 9 av årets 12 måneder, men som en ikke ubetydelig mengde mennesker setter stor pris på i de deilige sommer månedene! Tømmerstø Brygge er jo verdenskjent over hele Norge, og ikke få kjendiser er innom i løpet av sommeren, enten fordi de har hytte her eller de stikker innom med båt.

I en alder av 20 år, bor jeg fortsatt hos mammaen min, en grei ordning når jeg skal spare penger. (Hun har forresten meldt seg på som bysse/dekkspike i Karibien, ymter stadig frampå om sin 25 år gamle erfaring fra Atlanteren, men jeg er redd det blir mye barnepike ut av det, så NEI takk mamma, ellers takk!). Penger ja, 4 somre hadde jeg jobb på Hydralift og var innom flere avdelinger, men det siste skoleåret trengte jeg litt mer lommepenger og tok jobb som telefonselger hos Current, for førerkort og båtførerbevis er jo som kjent ikke gratis. I dag jobber jeg fulltid og vel så det på 1880 Nummeropplysningen, og har noe ekstrajobb i tillegg, Det er den eneste måten det kan bli penger til tur.

Pappa flyttet for en 3 års tid siden et stykke unna, nærmere bestemt til Shanghai-Kina. Og Sommeren 2000 ble det faktisk også en 2 ukers tur til verdens mest folkerike land, i en av verdens største byer Shanghai, på meg og mine søsken. Dette er også mer eller mindre det jeg har sett av den store verden, ser man bort fra diverse steder i våre nærmeste naboland, Danmark og Sverige. (Ikke et vondt ord om dem!!)

Da jeg ble ferdig med 3 år ØK ADM på Gimle VGS bar det rett i Forsvaret. Avdelingen som hadde meldt sitt ønske om å få ære av å ha Menig Knudsen et år, var Hærens samband på Jørstadmoen i Lillehammer. Her tjente jeg som Produktspesialist innen data , og hadde en tjeneste som ikke kunne passet bedre! Året gikk fort og planen om å ut å seile ble vel dannet et sted på veien... og grodde helt av seg selv.

Mot slutten av verneplikten så det ikke ut som om det skulle være mulig å få til en snarlig tur som var tenkt. Komme seg avgårde før man grodde fast konseptet. Året i Forsvaret gikk vanvittig fort! Da sommeren kom og jeg ble kastet ut av Forsvaret , hadde jeg ikke kommet lengre i tankegangen enn å jobbe som en helt for å spare til tur. Første reserveplan som dannet seg, var at det ikke skadet å ha penger hvis jeg skulle begynne å studere neste år allikevel: Jobber dette året uansett jeg. Noe snakk om seiling ble det innimellom men mange ting talte i mot. For å nevne noe; Staales knekte rygg, mangel på penger og en eventuell båt, relativt viktige ting vil mange si. Men Staale, som den brilliante mannen han er mistet aldri målet av syne og sammen med sin far og sin mor formet han en plan om at Staale skulle kjøpe seg inn i båten og låne den ett år. Dette fortalte Staale som han gjør med alt nytt, helt uanmeldt over telefonen en vanlig høstdag. Han var selvfølgelig også helt tilfreds med svaret om at jeg VAR MED! Så derifra gikk det veien...

Båtlivet var en naturlig del av oppveksten. Det begynte med at familien hadde minst 14 dagers ferie med farmor og farfars båt hver sommer, en "Sandvik 33". Vi hadde også overtatt morfars gamle Askeladd med seil, så vi hadde vært rundt på de fleste skjærene i vid omkrets. Familien ønsket seg egen båt, og seilbåt måtte det være, må vite, med soveplass til alle og dekksplass til hunden og så videre. Så kvittet vi oss med campingvogna og Askeladden og kjøpte båt(les: skrog) selv.

Allerede etter en vinter med intensivt arbeid (jeg så på stort sett, men var flink til å holde med de andre med selskap) så var en provisorisk Randø 29",GUM som den ble hetende, (av mormors kjælenavn på mamma, Gull Ungen Min) klar til å hives på vann. Randø 29" er en Colin Archer kopi, og er av typen Breiflabb. Den var også blitt forlenget til rett under 33 fot. For hvert år som gikk, ble båten nærmere ferdig og stadig med nye duppedingser fra Reodor Felgens verksted, les: pappa. En klar tendens var at ting gjort over natten før tur, midlertidige ting, ble værende og mange er der enda!

Før pappa reiste lovte han meg at hvis jeg tok båtførerbevis og var ordentlig forsiktig, skulle jeg få låne båten mens han var vekk. Det fikk jeg(faktisk!) tatt og som han lovte fikk jeg ansvar for båten, med for og ulemper. Første år bar preg av ungdommelige prioriteringer, hvor korte turer med høy musikk og øl ble prioritert. Året etter ble det seilt mye mer som følge av at det var Staale som var nestsjef(sjef?) ombord og ikke min (nå X) kjæreste. Det ble gjennomført en svært vellykket tur til København via Ålborg og innom Skagen på veien hjem.

Da var det gjort...! Nå blir det tur, og ikke en hvilken som helst tur heller! Ser ut som jeg skal få utvidet min heller snevre horisont ganske så mye. Blir vel rundt 20 forskjellige land vi skal innom med dertil forskjellige opplevelser og ting å se! Som personlige favoritter ser jeg vanvittig frem til klart blått, og ikke minst VARMT hav å dykke i! For jeg skal, etter bare 5 år med somling og prating rundt emnet, få tatt dykkersertifikat Dette blir bra tur!!!! Og ellers er jeg en relativt likandes kar.. =)

Paul seilte videre med S/Y Visaya fra Canary Øyene til Karibien. Se forøvrig Pauls egen hjemmeside.