Siste rapport 0032 - 08.02.2006 00:25

Siste posisjon - vis i kart
Når:14.02.2006 23:40Fart:3.2 knop
Posisjon:68° 41.04' WKurs:67 °
56° 16.72' S

Fra Natal til Jacare

Dagene i Natal har jeg brukt til mest å få ting og tang på stell ombord i Rozinante. En lærer mye på en atlanterhavsoverfart og nye løsninger må til. I tillegg er det en del ting som kan stues bort og forandres når det bare er meg ombord. Jeg bruker også tiden på å skikke Rozinante for aleneseiling og dårligere vær, men jeg har også hatt tid til å utforske Natal.

Før jeg skriver videre vil jeg bare si at det som jeg skriver her i dag kan virke litt støtende på enkelte. Men det jeg skriver er slik jeg har fått med meg at virkeligheten er her i Brasil til nå. Internett er stort så hvis du ønsker å lese noe annet så er det bare å taste inn en annen internettaddresse. Dessuten ønsker jeg å skrive det som andre ikke våger å skrive, samt det du ikke finner i Lonely Planet-bøkene.

Meg og Håkon har hatt store planer om å seile til en annen havn, men dette er i dag, mandag, inntil videre lagt på is da det er ankommet enda en norsk båt vi begge har truffet tidligere og en svensk båt med noen unge svensker. I tillegg kan jeg like godt ligge her og ordne og fikse ting nå som jeg vet hvor jeg får tak i det meste i det lokale mylderet av "sjapper".

Fredag var vi på turistplassen i Natal (Ponta Negra). Det er her alle turistene reiser. "Iate Club do Natal" som vi ligger i er ca. 20 min med bil fra Ponta Negra, og er derfor et stykke unna. Ingen langturseilere har råd til Taxi så det har blitt med dette besøket.

Den største diskusjonen blant oss gutta er om jentene (kan også være transverstitter) som vi treffer på, er horer eller ikke. Skillsmisse-raten er høy så det finnes nok av damer med unger som lever alene, men dem er langt over min alder. Det er også status for damer i Brasil å finne seg en "gringo". Rundt meg her i marinen har to tyskere funnet seg hver sin brasilianske dame, men dem er mellom 15-30 år eldre enn meg. Gjennomsnittsfamilien i Brasil har 2 barn, men som i land ellers i verden har de fattige en hel liten bunke gjerne som alene forledre.

Så denne fredagen stappet vi oss inn i bilen til dama til han ene tyskeren og kjørte til Ponta Negra. Det morsomme er at hun har en ny mercedes og en diger enebolig etter et tidligere ekteskap med en feit amerikaner. Hun mottar derfor ca. 12 000 NOK i mnd. fra denne amerikaneren. Tyskeren hun nå har "funnet", er nok mer interessert i et hus med god dusj og tilgang på bil enn han er i dama, for hun er ikke den fineste blomsten i hagen, men nok om det.

Vi ankommer et utested med utsikt over stranda og veien langs strandgata, og jeg bestiller Coca Cola. Jeg er nå nemlig helt alene i Brasil og jo klarere en er i toppen jo bedre er det i forhold til det å bli lurt og ranet siden jeg ikke akkurat kan legge skjul på at jeg er en gringo med det lyse håret, og alle brasilianere på gata tror at alle gringos er "loaded with dollars".

Diskusjonen mellom meg og Håkon gikk stort sett ut på hvem som var "working girls" og hvem som var vanlige brasilianske jenter. Det er ikke lett å se hvis ikke du vet hva du skal se etter. De fattige jentene blir nekta adgang på slike steder som Ponta Negra. Nå har jeg fått litt erfaring av all "kikkingen" og kan se det med en gang. Det finnes derfor tre typer brasilianske jenter: De fattige (blir spandert på og tar betalt fordi dem trenger penger til mat.), "working girls" (blir spandert på og tar mer betalt fordi de lever et liv i sus og dus og trenger penger til dyrt tøy og mat. Dessuten er "kvaliteten" bedre enn de fattige som har levd et hardt liv i gata siden de ble født) og de med utdannelse "de vanlige" (blir gjerne spandert på, men vil ikke bli betalt cash fordi: "Jeg er da ikke hore").

Det ekle med Ponta Negra at det flyr rundt ekle gamle griser med jenter på min alder og yngre som overgår gjennomsnittet av norske jenter i "kvalitet", men de er ødelagte og selger kroppen til gamle feite gringos for slikk og ingen ting. Med det mener jeg at det koster 150 kroner for en hel kveld i cash. Og hvis de har det greit, betaler du kansje første natta så de får betalt noen regninger og så får du neste dagene gratis så lenge du står for alle utgiftene de neste dagene. Det er slik du får deg en venninne for den uka du befinner deg i Brasil på ferie. Det finnes jenter her som lever av turister ved å tilby kroppen sin mot fest og penger. De fleste som reiser til slike turiststeder her i Brasil har lommeboka i orden så etter min "business sans" er disse jentene sterkt underbetalt i forhold til både risikoen ved fremstilling og kvaliteten på det produktet de leverer. Hvor mange av disse feite grisene hadde kunnet treffe ei normal brasiliansk jente på mellom 15-23 år uten og måtte betale for det?

De fattige er derimot enda billigere. De krever bare mellom 10-20 BR Dollars (25-50 kroner for en time med "full pakke". Så må du betale rommet som benyttes for ca. 5 kroner). Da har de nok til mat i mange dager! En "blåsejobb" koster 5-10 kroner i en bakgate. Dette er slik det er i dagens Brasil. 80% av jentene i Brasil forventer å få betalt selv når sex'en er god for begge parter.

Hvordan vet så Ståle alt dette? Jo fordi han lurer på slike ting. Hva dere der hjemme tror bryr meg svært lite. Dessuten er jeg fremdeles en kjekk ung gutt med lyst hår så de fleste vil nok stille opp gratis så de har noe skryte av til veninnene sine! Noe som er både greit å farlig...

Etter å ha drukket litt cola og tatt en øl så stikker vi videre på et annet utested. Her møter dama til tyskeren ei veninne på sin egen alder 35+ (det gutter på min alder vil si: utslitt, men hun hadde sikkert vært brukbar om 15 år). Hun ser på meg med noen øyer som stikker langt inn i kroppen min. Jeg ser at hun hilser på Håkon, men hun slipper ikke meg med blikket. Håkon roper og sier at jeg må hilse på, men jeg later som jeg ikke hører det. Dama stirrer fremdeles, og jeg har aldri blitt redd for ei dame, men det begynnte jeg å bli nå. Hun visker noe til vennina til tyskeren uten å slippe meg med blikket. Håkon overhører samtalen og kommer bort og forklarer hva hun sa. Det hun sa var: "Han vil jeg ha!!". Jeg forklarer Håkon at jeg overhodet ikke interessert! Håkon forklarer vennina til tyskeren at jeg liker jenter på min egen alder. Alt dette mens dama fremdeles suger meg fast med blikket selv om jeg har prøvd å "vri meg vekk" uten å være altfor uhøffelig! Venninna til tyskeren forklarer hva Håkon sa til "stirre dama", og da går alle ansiktstrekkene over til en surt flir og med øynene skjærer hun meg i to fra skrittet og opp til hodet før hun snur og går! Følelsen av og bli "drept" av ei dame på den måten har jeg aldri opplevd før! Jeg var faktisk ei stund livredd og hadde mest lyst til å løpe laaangt bort! Etterpå hørte jeg at hun var "dyr", men hun var visst ikke hore, hva nå enn det betyr.

I løpet av kvelden var vi innom flere utesteder med "vanlige" jenter. De er meget nysgjerrige på oss gringos. En blir en smule borskjemt med at jentene stirrer på deg i stedenfor at du stirrer på dem. Før vi tok fatt på bilturen hjemover til Iate Club'en skulle vi absoulutt ned på et utsted i følge dama til tyskeren. Her møter vi igjen "stirre dama". Med en gang hun ser meg, flirer hun fliret sitt og "dreper" meg enda en gang før hun snur seg vekk mot sitt nye offer: en annen ung lys gutt.

Lørdag tok vi det stort sett med ro og slappet av. Ryddet i Rozinante og tok kvelden tidlig med en god bok. Det samme gjorde Håkon han var utslitt etter flere dager med fest og morro sammen med tyskerene. Tyskerene er litt morsomme for dem er to brødre og han med dama drikker stort sett hele tida, mens han andre holder seg til Coca Cola. Broren har dama med mercedes'en mens han andre har horene i fattigstrøkene. Coca Cola tyskeren er litt sinna på fast-dame-tyskeren siden han har fast dama. Hele meningen med turen var at de skulle sjekke damer (kjøpe horer) sammen. De er derfor litt sinna på hverandre. De hadde også en morsom overfart fra Cabo Verde. De spiste nøyaktig seks pakker nudler hver dag. Det var alt de også spiste!! Tyskere er noen rare "dyr"!

I begynnelsen av uka kom Fargo som vi møtte for første gang i Cascais utenfor Lisboa. Ombord er: Kristine, som har bodd i båt mens hun studerte på Akerbrygge i mange år, krysset atlanteren i '97 og var den tidligere eieren av Beserk II. Og Dag som er jornualist i BA og alle norske båters "kopimester". Dag er nemlig informasjons avvhengig og kopierer alt av kart og bøker han kommer over i andre båter. Det betydde også at jeg fikk kopiert en del ting av Dag for kysten av Brasil som har vist seg å være svært nyttig.

I to dager spiste vi middag i Fargo. Den ene dagen lagde vi drinker ved hjelp av 220 volts blenderen til Håkon. Problemet var at 12V til 220V inverteren hadde en sikring på 16A og blenderen kunnde derfor ikke kjøres mer enn 2-3 sekunder av gangen før sikringen gikk så drinkene tok lang tid å lage. Jeg fikk derimot mye bra middag de få dagene Fargo var i Natal før de suste nordover til Fortaleza for å møte igjen en annen norsk båt.

Så kom svenskene. Svenskene hadde vært på Fernando og hørte om noen gale nordmenn som var der uka før. Men om vi gjorde mye rart på Fernando, klarte svenskene å gjøre det enda værre. Svenskene kræsjet nemmlig en Beach Boogie til totalvrak. Eller det vil si en av dem gjorde det. Det kostet den nette sum av 9000 svenske kroner for bilene er nemlig ikke forsikret. Men uansett var det en billig bil, men det er sånt som skjer og siden det gikk bra med alle involverte mennesker er det blitt til en god historie. Svenskene var opprinnlig fire stykker, men hun ene måtte reise hjem noen dager etter de kom for å gå på "jobbet". I Stockholm var det -15 grader og full rulle i følge en e-post jeg fikk etter at hun kom hjem. Sånn er livet! En av dagene når Coca-Cola tyskeren og Håkon var på den lokale "puben" sin, ble det sent. Klokken var tre-fire før de var på vei hjemover de 500-600 meterene til Iate Cluben. Håkon forteller at i dét de går i veien kommer det to gutter på 18-20 år ut i gata. Håkon ser at den ene har et slagvåpen i hånda, og skriker til tyskeren: "Løp". De setter av gårde, mens guttene kaster det de har og treffer tyskeren i hodet med en stein eller noe slikt. Det går bra med tyskeren, og Håkon skjønner at de er ubevepnet. Han finner to steiner og løper etter dem mens han skriker ut noen stygge ord på deres språk. Guttungene blir redde og løper av gårde. Håkon og Tyskeren løper de siste meterene tilbake til Iate Cluben før eventuelt tyvene fikk hentet forsterkninger.

Så kom dagen vi egentlig skulle reise videre til neste havn, men det var Håkons bursdag og vi reiste til Ponta Negra sammen med de tre svenskene. Svenskene hadde vært på et utested med 85% jenter, dagen før hun ene svensken reiste hjem. Etter å ha vært litt andre plasser stakk vi ned på stedet til svenskene. Håkon så med en gang at stedet var fullt av horer! Stedet var nemlig ikke noe annet enn et digert horehus, men det var interessant nok å se på alle de søte små jentene og de feite hvite mennene som var til stede. Transverstitter var det også mange av, og noen av dem er ganske fine så det er lett å gå på en kjempe smell hvis en ikke er helt på nett.

Dagen etter var de fleste nede for telling, men svenskene måtte flytte båten og hadde fått ankeret i en gammel moring som tilhørte en 60 fots lokal båt. De lokale var veldig behjelplige og dykket og fikk det løs etter en omfattende operasjon. Jeg fungerte som dingy support til dykkeren så noe fornuftig fikk jeg gjort denne dagen også. Siden ingen kunne hverandres spåk var det gøy og observere at på sett og vis gikk det å samarbeide alikevel.

Fredag den 23. januar fikk vi endelig etter mye om og men reist videre sent på ettermiddagen. Ut av havna var det medstrøm, men så fort jeg kom meg utenfor moloen begynnte den kjedeligste og tregeste seilasen siden vi startet fra Norge. Kjedelig fordi: 2-3 knops motstrøm, motvind, motorkjøring og 45 grader i båten. Det har aldri vært så varmt til nå på turen. Solen begynner å gå mot "senit" på disse breddegrader og i løpet av februar skal den være i "senit" på 15 grader syd. Standard seilingsoutfit var derfor: Solbriller, pannebånd og sikkerhetssele og ikke noe mer. Etter mørketsfrembrudd drev jeg og sorterte noen reservedeler nedi båten og kikket derfor opp av luka av og til. I det jeg stikker hodet opp av luka kommer det en 20-30 fots båt med to sterkelyskastere rett i mot meg og bare fortsetter. Jeg legger over roret og får forseilet over på andre siden, seiler på slør med vinden og strømmen i 9 knop. Båten forfølger meg i 5 minutter før den tuter vilt med hornet og snur. Om den ga opp fordi jeg hadde fått riktig god fart eller om de oppdaget at det var en sinna naken person ombord vet jeg ikke. Hva den ville vet jeg heller ikke. Om jeg kom for nære noen fiskeredskaper eller om de forsøkte å borde Rozinante er jeg uviten om, men jeg fikk en ganske stor støkk og har nå begynt å vurdere hvilke mottiltak jeg kan finne på hvis noen forsøker å borde Rozinante. Jeg fortsatte i hvertfall på kursen til lyset fra båten var langt unna. I tilegg seilte jeg uten lanterner en stund før jeg skiftet lanterneføring fra topplanterne til sidelanterner for å lure dem.

Natten gikk og fiskeutstyr og båter var det overalt samt den elendige motvinden og strømmen. Jeg var derfor veldig glad de gangene det gikk med mer enn 3 knop. I løpet av neste dag var sola intens og pga. motoren var det elendig varmt i båten, men jeg satt stort sett på dekk og holdt på med forskjellige ting. Rett før annkommst og solnedgang oppdaget jeg at jeg selvfølgelig var blitt solbrent på mine hvite lår og mitt ikke veldig solherdet "lem". Men, men det er slik man for igjen for å løpe naken rundt. Jeg har nå lært til neste gang.

Innseilingen til Jacare var 15 nm og opp en flod. Den var dårlig merket og i innseilingen utenfor moloen overså jeg en stake og kjørte over en grunne som er på 1.4 meter i følge kartet på absoulutt middel vann. Jeg kom inn helt sist med tidevannet og det var høyvann på 2.3 meter så det gikk bra. Jeg hadde aldri under 4 meter som jeg har stilt ekkolodd alarm på. Seilingen opp langs floden var umerket så jeg holdt meg stort sett i midten. Ved hjelp av kartene som jeg hadde funnet i noen bøker på internett og kopiert av kopimesteren Dag som referanse, klarte jeg å finne frem til der de andre seilerene lå. Det var noget spesielt å seile oppover floden for en kunne høre alle dyrelydene som kom fra breddene. Breddene er dekket av tett mangrove skog, og det jeg følte jeg seilte oppover i en jungel. Det var heller ikke noen lys langs bredden så fort jeg forlot byen som lå rett innefor moloen. Etter å ha fått ankeret ut bar det rett i seng etter å ha hjulpet Håkon som kom en time etter meg siden strømmen i elva er på 4 knop når tidevannet skal ut og siden han ikke har ankervinsj ble det mye mas og få lagt ut ankeret hans.

I Jacare er det en engelskmann. Han kom hit i 1977 og har vært her siden. For 35 kroner i uka tilbyr han drikkevann, hjelp til å ordne ting og tang og dusj. Det er gratis å ligge i elva. Det er også en sveitser som tilbyr internett tilgang hjemme i sitt eget hus og en franskmann som driver en resturant for å få bygget en liten marina for langturseilere. Alle disse har seilt hit de siste 30 årene og ikke kommet seg videre etter å ha funnet seg en brasiliansk kone! Vi har funnet vår lokale matsjappe oppi landsbyene i stedet for de dyre resturantene i elvekanten. Her koster det oss 4 kroner for to sandwicher med ost og skinke og 3 dl med brasiliansk brus. Det vil si det er billigere og gå her og spise enn å kjøpe noe mat å ha i båten. Det eneste jeg har kjøpt til å ha i båten er frukt som jeg spiser til frokost. Her koster 15 store bananer 2 kroner på markedet. På markedet er det alltid gøy å handle for du bruker maks 10 kroner så har du tre digre poser med frukt. Jeg har også fraktet 430 liter vann i 8 liters kanner 100 meter ned til elevebredden ut med dingyen og helt dem oppi tankene til Rozinante. Jeg nektet å betale 150 kroner for vann i Natal så da var det bedre å gjøre det her selvom i Natal hadde de slange på brygga, men jeg fyllte 400 liter med diesel i Natal. Her i Jacare er det også regne skandinaviske invasjonen. Det er to norske, fire svenske og visstnok tre svenske båter til på vei!

Snart er det på tide å reise videre, men jeg har noen ting å ordne først så jeg blir vel her en uke til før jeg tar et jafs og tilbakelegger en lengre distanse. Jeg har en avtale som jeg skal rekke om en ca. en måned. Ellers har jeg vel skrevet tidligere at det var en dansk jente som skulle seile med Rozinante. Hun er en veldig klok jente og har fått tilbud om å studere i Zern og leke med atomer og slikt så hun ville heller skyte protoner mot atomkjerner enn å seile, og det er jo forståelig nok.

Dette ble skrevet for mange dager siden. Siden da har det skjedd mye: Jeg har vært på før carneval. Fikset båt, fikset båt, og organsiert ting og tang. Jeg har blitt utsatt for organisert lommetjuveri. Tyvenes resultat: Penger i verdi av ca. 23 norske kroner. Funnet fast middagsplass med full middag til 9,60 norske kroner inkl. halvliter med hjemmelagd fruktdrikk. Spist middag i andre båter i bytte med elektronisk hjelp. Vært på lokalt party for single mennsker. Av seilerene var det meg, Håkon og en annen belgisk singleseiler som var på fest. Jeg har også lært at det til tider kan være slitsomt å være blond norsk gutt i Brasil! Grunnen til at det ikke har skjedd mye, er mye, det meste av dette var klart for nesten en uke siden!

Ellers reiser jeg videre fredag eller lørdag denne uke. Kommer ann på om jeg blir ferdig med alt innen den tid. Jeg blir seilende i 1-14 dager. Vet ikke helt enda! Finner ut av det når jeg kommer ut på havet. Men det blir noen oppdateringer samt at det daglig vil bli oppdatering om hvor jeg befinner meg på shiptrack siden (se forsiden).

Fredag 6. Feb kl. 1800: Det er alltid stengt når jeg skal på internett kaffen så dette blir en dårligere oppdatering enn det jeg hadde tenkt meg. Jeg reiser nå om ca. en time videre sydover. Seilasen vil vare i 1-14 dager og offiselt har jeg ikke noe mål. Jeg har et mål inni mitt lille hode og det får de som følger med se hvor jeg havner siden! Til alle dere som har sendt meg tekstmelding og mail så skal jeg se om jeg får skrevet svar ute på havet, har lastet dem ned og da har jeg tid. For de siste dagene har det skjedd mye hele døgnet!