Siste rapport 0032 - 08.02.2006 00:25

Siste posisjon - vis i kart
Når:14.02.2006 23:40Fart:3.2 knop
Posisjon:68° 41.04' WKurs:67 °
56° 16.72' S

Første ankervakt

Første ankervakt er i skrivende stund...!

Første ankervakt finner sted på "Islas de Cies" utenfor Vigo - på vestkysten av Spania. Det har vært en deilig dag hvor vi allerede fra morgenen av hadde planlagt å sørge for at S/Y Rebull glemmer den planlagte utflukten tilbake til La Coruna for å se Rosenborg kamp. Etter en lengre skjenkeperiode på stranden, som ble oppfulgt med en god runde i Rozinante bar det inn til "byen" (dvs. land). Det foregikk selvfølgelig i de ypperlige lettjollene til de respektive båtene (som for tiden faktisk hadde byttelånt motorer fordi Eivind syntes det var så gøy når jolla plante).

Inne på land var det koslig som det pleier å være, og etter Håkons intense forsøk på å lære seg hva "god" (øl) betydde på spansk, fikk vi faktisk kontakt med en engelsktalende spanjol til en forandring. Det ble tilslutt ei lang liste med ord og utrykk som Håkon brukte resten av kvelden på å teste på de lokale. Stengetid snek seg inn på oss og var plutselig der som den som oftes er. På det tidspunktet befant kapteinen og undertegnede seg i en dypere konversasjon om vær og vind og ba Rebull pent om de kunne bre dyna over Ragnar så vi kunne reise senere. Det ble selvfølgelig invilget og timene gikk.

Etter ei stund var vær og vind ferdig utdiskutert og vi tok veien mot jolla som lå på stranda. Etter å ha forhørt oss etter lighter hos noen (merkelig nok) våkne campere fant vi snart veien ned på stranda. Der var det ei stund tvil om vi hadde noen jolle på stranda lengre, men den dukket opp!

Skulle ikke tro at det kunne bli stygge vær her!

Man trengte ikke være Vidar Theisen for å merke at det var blåst kraftig opp, og det ble en våt tur mot Rozinante, som vi knapt kunne skimte i mørket og bølgene. Når vi gjennomblaute entret Rozinante hørte vi med en gang at vindgeneratoren måtte stoppes siden den sto å slo i mot masta. Samtidig bestemte Staale seg for at han ville være ankervakt siden det bare blåste mer og mer. Etter å ha fått en smekk på fingrene og mista et handkle ut i natten ble det full driftstans i strømproduksjonen fra mesan masta. Da skulle det endelig være tid til å sette seg litt å slappe av. Men den gang ei, Staale bestemte seg for at han skulle ta jolla over til Redbull for å se til at det var noen våkne som passet på ankeret. Nå hadde det selvfølgelig begynt å regne noe sinnsykt, og siden klokka fortsatt ikke var mer en halv 6 var det fortsatt bekmørkt.

Ombord i Redbull var hele mannskapet våkne og ved godt humør. Det som opptok kaptein Eivind mest var hvor mye strøm vindgeneratoren ga! Det ble utvekslet noen muntre hilsener mellom båtene, og Staale ble og tok en Cola før han kom tilbake til Rozinante. I mellomtiden hadde jeg ombord i Rozinante blitt litt nervøs fordi jeg hadde oppdaget at ankervinjsen "slapp ut" kjettingen i de største bølgene og dermed rauste det fort ut noen cm titt og ofte. Men når Staale kom tilbake hadde vinden løyet betraktelig og vi anså at faren var over.

Selv om vi ble klink edrue i det øyeblikket vi begynte å kjøre jolla ut fra stranda mot båten var det ikke fritt for at når roen kom tilbake, kom litt av den typiske fandenivolskheten man får med litt promille tilbake. Ergo ble Ragnar sporentreks vekket, Ragnar hadde sovet som et barn helt til nå..... litt av ei ankervakt.

Neste dag hadde vinden samme retning og laget urolig sjø og kaldt vær, så vi valgte å bryte opp og seile inn til Vigo, bare noen få nautiske mil innenfor oss. Så da måtte selvfølgelig ankeret opp av havet. Ganske som Staale forutså, så hang det godt. Etter å ha dradd litt med båten i det løsnet det og kom villig oppover mot båtripa. Problemet var bare at det kom bare opp et anker, og vi hadde lagt ut 2 med noen meter i mellom! Der "ekstra" ankeret (et Danfort-anker) hadde hengt, var det bare karabinkroken igjen...

Tror du at noen av disse nakne menneskene ville stjelt Danfort ankeret vårt?!

Vi markerte oss possisjonen og har planer om å prøve å hente det opp igjen når det blir finere vær. Etter at vi hadde seilt innover ei lita stund diskuterte vi hvordan det kunne "dette av", og da kom vi på en ting som kan være en opplagt grunn: Hver morgen har det vært stint av dykkere rundt i hele bukta og et Danfort anker er verdt mye penger...

Får vi muligheten skal vi sjekke om det ligger der enda, hvis ikke kommer nok det spanske folk til å synke noen hakk i våre øyne!

PA