I Hobart igjen
Bilder finner du i bildegalleriet.
Etter fem fly så kom jeg frem til Hobart, og det var fint. Her er det fremdeles vår, men alikevel 25-30 grader om dagen. I hvertfall den dagen jeg kom. Rozinante var fremdeles flytende og det var fint å se henne igjen. Det var rett og slett deilig å komme hjem.
Innvendig var det tørt og fint. En del verktøy var jo godt rustet, men slikt må man regne med. Det meste ser derfor ut til å ha overlevd vinteren, selv om det er noe som har lidd sterkt under vinterens harde kår.
Motoren min var død, og jeg måtte derfor skaffe en ny. "Mekanikerduden" som har hatt oppgaven er 95% ferdig, men mangler en pakning som skal komme denne uken. Den nye motoren er på 30 hp - ca. 6 hp mer enn den gamle og har gått ca. 300 timer i en høstemaskin fra en eller annen åker opp i Australia. Den ser ut til å være en skikkelig sak. Monteringen vil skje i løpet av et par dager. Siden det er samme fysiske dimensjoner på motoren burde det være en smal sak. Noen slanger og lignende må byttes, men det meste ser ok ut.
Nå ser det ut til å bare være kakkerlakklik igjen. Selv om det er bra, er det jo også litt trist og ikke ha selskap på havet mer. Jeg må se om ikke jeg kan få skaffa meg en Alban å ha som selskap i stedenfor. Eller kanskje en mini kenguru.
Vanlig dag i det siste har vært opp med sola kl. 0600 og mye fiksing, vasking og mekking. Det meste ser overkommelig ut og det er ikke så mye som skal til før Rozinante er seilklar igjen. Målet er å reise fra Hobart mot New Zeland i begynnelsen av desember. Bør reise med riktig vind. "Tasmanian Sea" som er området mellom Australia og New Zeland kan være et område med lite vind i flere uker i strekk, så det lønner seg og reise når vinden er gunstig. Hvor jul skal feires vet jeg i grunnen ikke, men jeg har bare tre julegaver og dem har jeg allerede snart lest ut så da kan jul være jul og hav være hav.
Ellers er det masse å forbrede til seilasen mot Sør-Afrika. Det er jo et stykke igjen dit så det meste må funke før starten. Men det positive denne gangen er at de 10-12 dagene til New Zealand kan funke som en testtur for den lange ferden fra N.Z til Kapp Horn og videre over Sør-Atlanteren.
Hele uken gikk med til båtmekking og organisering. Er ganske mye som skal gjøres, og plutselig oppdager man ting som bør skiftes eller ordnes. Fredag fikk jeg besøk av Nina og James. Nina er halvnorsk og snakker norsk, men hun har bodd stort sett hele sit liv i Australia bortsett fra noen sudieår i Norge. James er australier. Nina og James bor en plass som heter Eagle Hawk Neck og Nina bor i et hus litt oppforbi James. Nina er en ålreit jente og vi ender som regel opp med å snakke engelsk så jeg glemmer ofte at hun egentlig er norsk. James akkurat har bygd seg et lite hus på eiendommen til mor og far etter at han fikk boken "How to build your own home" til jul av mor. James er hummerfisker hundre dager i året, surfer resten og er en ålreit fyr. Etter en natt med mat og søvn i kåken til Nina kjørte vi oppover langs østkysten av Tasmania og var innom mange kule plasser på veien. Det var en veldig hyggelig tur. Natt til søndag tilbrakte vi i en nasjonalpark helt nord i staten Tasmania. Her var det mye skumle og smarte dyr. Søndagen kjørte vi hjemover og stoppet noen plasser på veien.
Nå er det søndag og snart leggetid - må opp tidlig og fortsette arbeidet. Været er skiftende så om det blir innearbeid eller utearbeid i morgen er ikke godt og si, men noe blir det i hvertfall.
Dette for være nok for i dag, men skal prøve å holde dere oppdatert med hva som skjer jevnlig. Det er ikke så mye spennende annet at det er mye som skal fikses, sjekkes, vedlikeholdes, ordnes, bunkres, skrapes, males, lakkes, monteres, vaskes, tørkes, pakkes, kjøpes og alt det andre som hører med på en jordomseiling.
Se på bilder fra dette reisebrevet.