Den nye planen
The Southern Ocean: Cyclonic storms travel eastward around Anartica and frequently are intense because of the temperature contrast between ice and open ocean; the ocean area from about latitude 40 south to the Antarctic Circle has the strongest average winds found anywhere on mother Earth.
En dag i November: Nå sitter jeg på toget gjennom telemark i vinter Norge snø, is og tåke utenfor og godt og varmt inne i den såkalte "Bistro" vogna. Toget fra Norges Statsbaner går riktig vei, men i hodet mitt får det feil vei. Om kort tid skal jeg endelig reise riktig vei med toget hjemover mot Gardemoen, Frankfurt, Cape Town, Simons Town, båtplass nr 231 og Rozinante.
Etter litt for lang tid i Norge skal det bli svært godt å komme tilbake til Rozinante. Planer er alltid gøy å ha. Først å fremst er planen å seile til kontinentet downunder, Australia, og deretter å komme seg til New Zealand før vinteren setter inn for fullt og det blåser kuling/storm hver tredje dag slik som sist. Det er alltid noe å fikse og ordne først så avreise fra Cape Town blir rett over nyttår.
Kursen som er stukket ut går sydover fra Kapp Det Gode Håp mot Antarktis etter hvert som vi finner vestavindsbeltet legges kursen videre østover mot Australia/New Zealand. Det er sommer ved avreise så vi må vi nok ned på en 45 grader syd for å finne best vind for seilasen. Turen fra Rio De Janeiro til Cape Town lå stort sett rundt 37-38 grader syd, men dette var midt på vinteren. De største farene på turen er som vanlig: at noe alvorlig skal gå i stykker, kollisjon med andre skip, kollisjon med isfjell og ekstremt vær. Det meste kan rett og slett gå galt, men uansett gårt det meste bra.
Man blir ikke utlært på havet, bare mer erfaren er en fin settning. Jeg har lært masse og har etter forrige 69 dagers seilas tenkt igjennom hva som bør gjøres annerledes og hva slags nytt utstyr som trengs. Denne erfaringen håper jeg at skal hjelpe meg på den neste seilasen som er +-7000 n.m. etter en tenkt rute fra Cape Town ned i sydishavet og opp igjen til Nye Sealand.
Siden jeg oppdaget at det faktisk finnes noen øyer nede i bunnen av den indiske oceanen. Har jeg hatt lyst til å besøke dem, øyene ligger på rekke å rad langs ruta. Øyene fra vest mot øst mellom Cape Aguhlas og South West cape på Tasmania er: Marion Island, Prince Edward Island, Ile aux Cochons (Grisenes øy, Ref: Cecilia), Iles Crozet, Ile de la Possession, Ile de l.Est og Kerguelen øygruppen, Ile St. Paul, Ile Amsterdam. Rett syd for Kerguelen ligger Mc. Doanld Island og Heard Island som var en av de siste oppdagede plasser på moder jord.
Det er selvfølgelig som vanlig en haug med "stuff" som kan gå til helvete, men jeg lever i troa på at dette skal gå bra.. Det har vært en lang prosess i hodet å overbevise meg selv om at dette skal gjennomføres. Jeg har respekt for havet, og jeg er redd. Det er vanskeligere nå som jeg er her i trygge Norge og etter at jeg har fått ting litt på avstand så gruer jeg meg til å møte den første stormen. Når du først er midt ute i det går det bra, men frykten, redslen og erfaringene gjør at de neste stormene sannsynligivs ikke blir så ille som den første jeg hadde mellom Rio De Janeiro og Cape Town.
Et spørsmål jeg ofte får er: "Hvorfor skal du seile der nede. Der hvor det er kaldt og farlig?" Ingen mennesker er like og jeg er intet unntak. Jeg har mine drømmer og andre har sine drømmer. Enkelte gjennomfører sine, mens jeg er fast bestemt på å gjennomføre min.
I verste fall kan det gå galt og går det først galt så går det nok fryktelig galt, men uansett dette blir kult og moro, og etter dette blir jeg sikkert enda rarere, mer erfaren, og snillere enn det jeg er i dag.
Egentlig er det ikke så mye mer å si bortsett fra at under seilasen så håper jeg å kunne sende noen ord hjem stort sett under hele seilasen slik at leserene på denne siden kan følge med på hva som skjer. Etter noen nyinnkjøpte kommunikasjonsdingsebomser så burde kommunikasjonen fra sørishavet til Norge være enklere.
Så var det et spørsmål som jeg har stilt meg selv: "Hvor lang tid vil dette ta?" Svar:"Tja, hundre dager med andre ord nesten fire måneder? Tar med mat og vann for 150 så er jeg i hvertfall sikker på og ikke å gå tom!"
Det finnes fremdeles plasser i verden som ikke vennene dine har vært. Det finnes plasser som ingen av de du kjenner noen gang kommer til å besøke, og du trenger ikke 10 millioner i budsjett for å seile rundt jorden alene i havområdene som stort sett er seilt av Volvo Ocean Race, Around Alone og Vendee Globe. Du kan få det til visst du vil. Dette er ikke et rekordforsøk, men en drøm og et eventyr som skal gjennomføres samtidig som jeg viser andre unge mennesker at er du fra Norge kan du stort sett få til det du vil. Det er drømmen om å gjøre noe annet, eventyrlysten, det farlige og spesielt det ukjente er det som driver meg ut på denne "galskapen" som noen vil kalle det, og det er kanskje hva det egentlig er?
Værmelding og annen informasjon
For å lese mer om øyene som kansje skal besøkes under veis kan du lese mer (I Adobe PDF format) her.
For å se pilotkart for det indisike hav trykk (I Adobe PDF format) her.
Værmelding for MetArea VII (Første del av etappen) finner du her. Kart over MetArea VII finner du her.
Værmelding for MetArea X (Andre del av etappen) finner du her her. Kart over MetArea X finner du her.
Værmelding for MetArea VII (Tredje del av etappen) finner du her her. Kart over MetArea VII finner du her.
SeaLevel surface pressure map - South African Weather Services her.
Værmelding fra Beureau of Meteorology - Australian Goverment - Marine Weather Services - her.
Værmelding fra New Zeland - Met Service - Marine Services - finner du her.
Sources of information: pollux.nss.nga.mil, nasa.gov, cia.gov, weather.gmdss.org and U.N Ocean Atlas
Kart og annen informasjon om neste etappe
Crozet øyene fra luften
Strømforhold Feburar
Ruta på gammelt kart
Syd-Afrika fra luften.
Tempratur februar
Ruta
French Antartic Land
Det siste kontinent
Surface pressure
Air Temp
Frequency of gales
Distanse
Kerguelen fra luften
Kerguelen fra luften