Venting ... Venting ... Atlanterhavet ... Brasil
Av Ragnar
30 November 2003
Ragnar
Begynner å bli en stund siden det skjedde noe på siden nå, men grunnen er rett og slett at det skjer ikke serlig mye å skrive om. Staale er som kjent hjemme for å spe på reisekassa med noen sårt tiltrengte penger, og jeg er igjen her i Puerto rico for å fikse noen småting på båten.
Tiden har gått forholdsvis fort, selv om jeg ikke unner noen å måtte være her så lenge om gangen. Omtrent det eneste som er å ta seg til i byen her er å ligge på stranden eller drikke øl. Det er sikkert ok for en uke, men i lengden blir man lei av det! Jeg har selv vært på stranden bare tre-fire ganger på åtte uker, men så er jeg vel ikke akkurat kjent for å være noen strandløve heller. Men det blir jo ikke bedre enn en gjør det til selv, så det gjelder å bruke fantasien som best en kan.
Paul
Fridykking er en fin sport for meg, men jeg har vært litt tett i systemet i det siste, så det har ikke blitt så mye som jeg skulle ønske. Fikk litt instruksjoner av en kar som heter Helge, og kona hans Unn-Mari. De er aktive i Oslo fridykkerklubb, og er utrolige på å holde pusten. Helges rekord var 5.17 min. og jeg har milevis å gå før jeg nærmer meg han, men det er ikke noe mål for meg å sette en eller annen rekord, så jeg får ta tida til hjelp og dykke når sjangsen byr seg.
Som noen kanskje fikk med seg, så traff jeg ei søt jente i Portugal som jeg hadde besøk av en måneds tid. Silje heter hun, og hun er akkurat nå en eller annen plass på Atlanterhavet. Hun seiler sammen med faren sin og en venn av han i båten Bris fra Florø. De fire ukene vi hadde sammen her var uten tvil de beste ukene på hele turen, og jeg håper jeg treffer henne igjen en gang.
Silje
Det er heller ikke serlig mange andre båter igjen her. De fleste har reist i løpet av de siste to ukene, og nå er det bare noen gamlinger igjen her etter at den siste båten med folk på min egen alder reiste i går. Jeg har hatt godt med selskap av nordmenn her, og forholdsvis mange unge seilere er på tur i år. Blant annet var Visaya her og plukka opp Paul og fire jenter. De var her et par uker, og sammen med dem og Helge og Unn-Mari fra Saft Suse hadde jeg mange hyggelige kvelder her. Geir fra Visaya var utolig på munnspill og gitar, og Helge var rågod på gitaren han og, så stemningen gikk ofte langt over takhøyde her i marinaen. Ellers går det jo også med en del tid til båtmekking, og jeg er glad jeg har noe å drive med nå som alle har reist. Gleder meg vilt til å reise videre, for jeg tror jeg har sett det som er noe å se her på øya. Jeg og Silje leide bil en dag og kjørte rundt hele øya. Det var utrolig deilig å komme seg vekk litt fra sivilisasjonen, og bare nyte stillheten så lenge det varte. men alt har en slutt, og jeg kan jo ikke akkurat flytte ut på landsbygda til Staale kommer, selv om det er fristende..Men men..bare vi kommer oss vekk herfra så går det nok bra!!
Paul