Bay of Biscay
7 dager i Milford Haven var mer enn nok. Derfor ble det deilig og komme ut på havet igjen. Etter å ha montert nye blader på vindgeneratoren, fylt vann og diesel, blitt intervjuet av BBC og å ha prutet ned havneavgiften med ca 40% forlot vi med glede "hølet" "Milford Haven". Seilene ble satt i en laber bris fra øst, og med vår vestlige kurs betydde dette for første gang full medvind. Vi seilte på slør med det gedigne storseilet til babord, og klyver og mesan til styrbord. Etter å ha finjustert skjøter og autopilot lå vi på denne vinden i 2 døgn.
Timene gikk og bøker ble lest. To av oss har fått dilla på verdens mest leste kiosk-litteratur som jentene i klassen min leste i 5.klasse. Denne serien om menneskejenta Ayla som blir adoptert av "flathodene" for 35 000 år siden har fått oss til å le mye. Samme hvor latterlig disse bøkene enn er, så er det underholdning til høy grad på lange havstrekk. Problemet er at vi mangler siste boka i serien på seks bøker...
Biscayabukta eller "Bay of Biscay" som den heter på engelsk, er et havstrekk som er fryktet av mang en sjømann. Vi for vår del ble anbefalt av en gammel sjøulk (samt alle andre erfarne seiler) som vi traff på kaia i Milford, å seile først rett vest til langt forbi sydspissen av Irland og deretter legge oss på en syd-syd-østlig kurs mot La Coruna, istedefor og seile dirkete mot sydvest. Det er mange grunner til å gjøre dette selv om distansen blir noen 100 nm lengre. Da slipper man trafikken ut og inn av den engelske kanal. Drittværet som kan oppstå i når de nordatlantiske lavtrykkene blir presset inn i Biscaya bukta og pga. at et høytrykk som stort sett hele sommerhalvåret oppholder seg med senter over Azorene vil gi en stabil vind fra nordvest. Dette viste seg og være riktig, men vindstyrken var liten, og etter å ha motatt værkart via kortbølge radioen fra fransk, engelsk, tysk og amerikansk marine var konklusjonen klar: 0-5 m/s de neste 36 timene. I lengeden er så lite vind kjedelig, men av og til kan det by på mange opplevelser...
Vår tredje dag på Biscaya ble derfor vårt første skikkelig møte med varmen. Da sola kom opp over horisonten i øst, forsvant tøyet og ble starten på vår hittil beste dag på havet. Dagen ble fylt med trening på dekk, lesing, kroppsvask, vas, mat, og hele tre og en halv "mann overbord øvelse (MOB)".
Mann overbordøvelsene var forskjellige ting som vi (les paul) observerte i havoverflaten som vi gjerne ville sjekke ut nærmere. Det ene objektet var en diger blåse med ca. dimaeter på 50 cm. Først trodde vi det var fiskeredskap, men her var det 4000 meter med vann under kjølen og fiskeredskap er som regel merket bedre. Derfor var dette for øyblikket vår fiksjonerte fjerde mann ombord som sklei og falt over bord og vi måtte for en hver pris få denne oppblåste "personen" ombord. Blåsa viste seg å være slitt av i feste og hadde sansynligvis vært en fender på en stor båt. Blåsa var laget i Norge så norsk kvalitet er ikke alltid god kvalitet! Etter å ha tatt ut litt luft av blåsa fungerte den utmerket som pute på akterdekket så vi fikk resultater for arbeidet vårt under MOB øvelsen.
Det andre objektet viste seg å være en diger blå sekk. Vi tenkte som så at den inneholder sikkert noe interessant. Ragnar mente den inneholdt deler av et lik, men der tok vi grundig feil! Etter å ha sprettet opp sekken med en 30 cm lang "samekniv" krøp det ut små dyr og luktet død og fordervelse. Det var gamle garn rester som sansynligvis var dumpet av en fiskebåt! Paul hadde en mening som den miljøværneren han er at vi skulle beholde driten og hive den i søpla på land, men jeg som ga en klar ordre om at det skal dumpes ut i havet igjen. Jeg hadde nemlig ingen planer om å leve med denne stanken i 2 døgn til! Det tredje objektet var noen titals meter med 1 cm tjukt nylon tau som hadde floket seg sammen og lå å drev. Dette er slikt tau man for kjøpt på Biltema og som ikke kan brukes til noe fornuftig så det dumpet vi også videre ut på havet! Mange vil nok si at vi kunnet jo ha tatt med oss søpla, men det er ikke vår feil at slikt søppel flyter rundt på havet. Ombord lever vi etter filosofien om at det som synker og ting som er nedbrytbart innefor en rimelig tid, som vi bestemmer selv, dumper vi på havet. Plastikk og andre ting tar vi med oss i land. Det fjerde objektet vi tenkte vi skulle leke mann overbord øvlese med, viste seg å være en 10-15 meter lang hval så vi la det på is og holdt rimelig avstand... Hva slags hvaltype det var vet vi ikke, men den blåste ut en 2-3 meter lang stråle ut av utblåsningshølet sitt og var diger!
Ellers har vi snakket med andre langturseilere på kortbølgeradioen og det er nokså interessant, for det er en av de få mulighetene mann har til å "treffe" andre som driver med det samme som deg. Dessuten er det en ressurs når det gjelder hvor man bør seile og ikke. Tips og triks, og vær og navigasjons-informasjon. Vi hører også på NRK Utenlandssendingen som er en blanding av NRK Alltid nyheter og P1. En skam over NRK som la ned utenlandssendingen! Før var det en egen kanal som sendte på kortbølge som hadde skreddersydde programmer for nordmenn i utlandet, men det ble for dyrt for staten. Nå leier dem ut halve døgnet til Danmark som ikke har sin egen kortbølge sender. (bruker visst for mye strøm for danskene). Når det er godvær og vi seiler har vi hørt på Nattønsket på P2 og P3, det sendes på mellombølge, men det får vi kun inn om natten. Dessuten er det deprimerende og høre på så vi skrur heller på noe kul musikk.
Da vi nærmet oss spanskekysten kom vi inn i skipsleia igjen. På det meste var vi omringet av 9 skip. Vi skulle selvfølgelig krysse tvers over leia. Seilbåter har vikeplikt for all nyttetrafikk så vi brukte litt tid på å vike for disse digre skipene i alle merkelige fasonger. Bay of Biscay viste seg nok fra en av sine beste sider når vi valgte å krysse. I La Coruña har vi snakket med flere som seilte over i samme periode som oss og alle har hatt ulike opplevelser. En norsk båt hadde lyn nedslag og all elektronikk sluttet å fungere. Sånn er det når mann stapper båten full av tekno-stuff! Hmmm... Vi har lyn avleder, men vi vet ikke om den funker før lynet slår ned! En annen båt hadde hatt mye skiftende sterk vind og mye regn osv. Vi tror vår valgte rute gjorde at vi fikk så bra vær som vi gjorde!
Konklusjonen vår om La Coruña er at vi er nesten i Syden. Hvilke opplevelser vi har hatt i La Coruna vil komme i løpet av et par tre dager, og vi beklager den sene oppdateringen vår. Det skyldes hovedsaklig: Varme, koselig by, senioritas, andre Nordmenn, mekking, opplevelser, rulleskøyter. Mao. vi har hatt dagene fulle av opplevelser og våre faste lesere har derfor blitt satt litt til side.
Til slutt vil jeg si at det er meget koselig at alle skriver i gjesteboka, og etter hva jeg husker så har Åsmund skutt sin første rådyrbukk. Gratulerer! (Vi har også kjøpt oss "våpen". Harponas! Kommer noen "jakthistorier" etter hvert!) Thomas håper du får solgt bilen og kjøpt deg en "kåk". Ellers har det gått noen rykter om noen gravidteter ned til oss! Lykke til! Vi får også en del meldinger på Iridium telfonen og det er alltid koselig så fortsett med det! Vi kan desverre ikke svare, men vi kan lese dem og det er alltid gøy når vi får en melding! Det er også gratis for dere. Det går ikke å sende fra en GSM-telefon, kun fra internettsidene til Iridium. BTW: Her er det ikke høst! Og i Morgen fortsetter vi til Bayona som er et lite sted med en fin sansdstrand utenfor Vigo (spania) på grensen til Portugal som visst nok skal være bra!
Planen vår videre er å være i Lisboa 20.september og på Canary Islands første oktober. Vi kommer med stoff i løpet av 2-3 dager! Vi har også møtt S/Y Redbull som er tre gutter litt eldre enn oss, men morsomme "leke" kamerater. (søk på "S/Y Redbull" på google så finnes det en hjemmeside).